Bak masker her og der?

[Tom R]

Her inne virker folk dannet, de svarer kurant og er man eller skriver man noe tungt trer de til. Slik er fenomenet her inne, men hva utrenfor dette?
Er det forskjellig herinne i forhold til på gaten?
Kler man på seg flere/andre roller her,mens man på gaten bare er anonym, en blant flere.
Her kan man spille på flere strenger, man har et forum som en kan delta i.
Fører det kanhende til at man skjerper seg?
Mens der ute fins neppe noe lignende dette her.
Der er på en måte kroppene et hinder.
Her ser ingen hvordan man ser ut, hva man har på seg, hvordan man oppfører seg, om man er sjenert eller frampå, høy eller lav, snakksom eller stille....
Man kan være mer seg selv her gjennom ordene, men man kan også spille et spill, temmelig motstridende muligheter.

Her kan man være naken og sårbar bak anonymitetens slør og man kan ta på seg diverse kapper utad gjennom profilens muligheter med bilder farger musikk.............eller være helt sann og ekte på en måte som ellers knapt går an.

[Faith]

Ja Beate M., møte med noen man ikke kjenner kan bety mye det.

Og det er akkurat den samme variasjonen innenfor "type" mennesker i.f.t. de med masker, som hos de uten.
Så det er egentlig ingen forskjell, he-he ;-)
Vi gjør så mye unødvendige vurderinger synes jeg....ihvertfall har jeg gjort det....bortkastet energi.

Det er jo det skrevne ord som teller i et fora.

[Anne Hovd]

Ja disse maskene er noe dritt men de er tillært gjennom miljø slik at følelsene våre skal bli skånet i fra trusler utenfra. Så spørs det da hvordan vi har hatt det oppigjennom tiden? Men det er også noen mennesker som er flinke til å se bak maskene og de kan gjøre det slik at maskebæreren må begynne å kjenne og se på seg selv i et annet lys! Herfra starter kanskje en selverkjennelse og en vei inn til selve kjernen i en selv. Finner man inn dit er man fri og kan stå i seg selv og i sin engen trygghet. Da tåler man alt uten masker!

[Tom R]

klok svart, men om en tror man tåler alt har man neppe erfart alt som kan erfares.
uansett, det kommer smarte svar fra både de anonyme og de andre ..,ialfall i noen skriverier her i forumet

[Anne Hovd]

Nei Tom det er et langt lerett å bleike. Og har alle maskene falt av så er vi vel ikke her lengre. For å være her så tror jeg at vi må få lov til å beholde noen masker for å beskytte oss og det har vi rett til.

[Un9]

Hva må man beskytte seg for...?
Mine tanker er at vi skaper alt selv. Vi inviterer inn i livet det vi fokuserer på. Likt tiltrekker likt, så er man bevisst på hvilken vibrasjon man selv sender ut, vil man også forstå hva man får tilbake...:-)

Uten frykt for ( det man evt må beskytte seg for ) og aksept av alle våre masker, kan man finne egen kraft og stå i den, med fullt navn, og bilde.
Avsløringer og ærlighet er viktige temaer for tiden, men kun for dem som har noe å skjule / frykte.

Jeg elsker meg selv, mitt bilde, mine tanker og alle de ansiktene jeg har. Jeg er trygg og fri til å mene, tenke både klokt og uklokt..Jeg er meg med alle mine sider og skyggesider.........:-)

[A.]

Flott, Un9, da fortsetter du bare med det.

[Tom R]

Det kan ha sine fordeler at man er anonym, spes om en har avvikende meninger, det er klart lettere da, man blir mindre utsatt for hogg. Det kan virke som om det til tider er kamp om oppmerksomhet her og da kan de som er anonyme lettere bli usynlig (spes hvis de ikke har egne oppbackere, folk som støtter fordi de kjenner dem mer personlig). man kan ha motiver som gjer det riktig være anonym.
Når det gjelder masker er vel det noe som brukes der folk møtes fysisk og, at man gjemmer seg bak adferdskoder som andre skjønner eller ikke skjønner avhengig av egen erfaring og bakgrunn. Gjelder altså ikke bare anonym profil på nettet

[Un9]

Tom
Men hva med frykten for hugg? Hvordan kan denne overvinnes , om man ikke møter en evt " motstand"...?
Hva ligger bak ønsket om å komme med en avvikende mening, for så å bli " anonym"....
Hvor ligger egen trygghet da?
Hvordan står man i egen kraft , når man blir feid vekk av stormen...?

Det er jo ikke alt man trenger å gi oppmerksomhet til. Man trenger ikke å alltid " forsvare " sine meninger.
Meninger man får her inne, vil man ofte møte IRL.

Enig i det med adferdskoder. Jeg ikler meg andre masker når jeg går på byen, enn når jeg er i visse jobbsituasjoner, eller på julebord...Jeg er likevel meg, og viser en side av meg. Kan ikke være anonym liksom , uten å si hva jeg heter om noen spør.
Derfra kan de mene og tenke hva de vil...Det er demmes, mitt er mitt....:-)

[Tom R]

Som det kommer frem av egen profilside er denne fyren nesten uten verbalt sprog, men skriver mye. Ett av problemene med fysiske mennesker er nettopp alle masker og koder og at adferden endrer seg etter sammenhengen. Det oppfattes som falskt for undertegnede.
Slik sett er dette en bra arena for her stiller alle likt i utgangspunktet. Eget liv før om årene var fylt av misforståelser og feiltolkninger fordi de fleste ikke skjønte motivene for adferden. Dette er ikke lett å skjønne for de som kan gå inn og ut av ulike rolletyper/forkledninger.
Hva er forskjellen på rollespill og falsk identitetskaping?

[Un9]

Tom

Sikkert mange svar på det, men for meg handler det om at alle mine" roller" er deler av meg. Jeg setter min identitet på rollene, eller viser mitt ansikt, og ønsker å vise så godt det lar seg gjøre på et forum, hvem jeg også ER.

Jeg aksepterer alle mine roller, da jeg er ærlig mot meg selv , i den grad det er mulig. . Det er ikke falskt for meg, men noen av alle mine multidimensjonale sider.
Jeg ER alle mine ansikter. Jeg spiller hovedrollene i mitt liv, men stykkene og arenaene endres.

Jeg er mor, venn , yrkeskvinne, mc bitch, omsorgsgiver, partygirl, bestemor, datter.søster, healer, nabo m.m

Utad forklares det med at jeg -er slik - er sånn-er den osv osv, men jeg danser ikke på bordet på jobb, men stiller heller ikke med dokumentmappe på mc tur.

Noen ganger ønsker jeg å være stille, andre ganger engasjert, eller igjen bobler gleden over, som seff endres, og gjør at et annet menneske neppe vil oppleve meg som " den samme" hele livet. Noe jeg heldigvis ikke er-blir.

Jeg er alle mine roller, og hvem andre mener jeg er, uvesentlig....Jeg strekker meg stadig etter den beste utgaven av meg selv, ergo kan adferden endres i forsøket, uten at jeg ser det som falskt.

[sunrise]

Min erfaring er at der den sanne kjerne skinner gjennom blir personlighetens ulike virksomheter alltid overstrålet av det som er ekte innifra.
Den ytre identitet har mange navn, den indre er alltid den samme, som en sol.

[Anne Hovd]

Veldig fin betraktning Aase! Det ekte vil skinne igjennom.