EGO - et gode eller et onde?

[Annamaria]

[namaste]

Både og, alt ettersom hvor stort grep det har på den enkelte.

[namaste]

Jeg tror balansegang er et viktig stikkord her, som med det meste annet. En gylden middelvei om du vil:)

[Vetalt]

Ikke sant?

Egoisme er en grunnleggende menneskelig følelse og egenskap, og en etisk doktrine som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler. Egoismens motpol er altruisme (selvoppofrelse), som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener andre (samfunnet). Hentet fra Wikipedia...

Jeg ser ikke noe galt i at man tar ansvar for egen lykke og ulykke. Men, som noen nevner, det er jo greit med litt balanse, den gyldne middelvei osv.

[Annamaria]

Og apropos egoisme, alle trenger å skinne fra tid til annen, trenger stunder av anerkjennelse, det å føle seg spesiell og beundret. Det er ikke egoistisk - det er menneskelig. Når du koser deg i solen, er det helt naturlig at du gjerne vil ha dine kjæreste med deg ut i varmen, men hvis du ikke får stunder for deg selv til å "skinne i", er det lett å bli krevende, klynkende og stakkarslig. Og det kan bli enda verre . De som skinner for lite, har en hang til å se med uvilje på andres bragder og får drømmene deres til å forsvinne som dugg for sola. Av og til saboterer de sågar sine egne barns fremskritt fordi behovet for personlig anerkjennelse blir tilfredstilt så sjelden. Foreldre som prøver å holde barna sine borte fra en eller annen kunstnerisk virksomhet eller sportsgren "fordi det ikke er noe nyttig", finner vi i denne kategorien. Det samme gjelder dem som dytter barna over i urealistiske akademiskeeller sportslige baner. De forsøker med andre ord å få noen til å skinne i stedet for seg. Så både for vår egen og andres skyld er det å skinne med jevne mellomrom er like viktig som regelmessige bad. Ingen kan stå i rampelyset hele tiden, men la oss akseptere at vi skinner og la oss tre tilbake, så kan vi skinne igjen. Månen veksler mellom lyse og mørke faser og det gjør vi også. Vi er like mye verdt hele syklusen igjennom, men fra tid til annen er det helt OK å tiltrekke seg mer oppmerksomhet.

[Siv E.]

(Sniker meg inn.. :o) ) Jepp, naturen vil alltid streve etter balanse ;o) Men egoet kan forstyrre denne balansen.. det er da det går "galt" ;o)
Men egoet er noe vi har som skal være der- enkelt og greit- det er bare mennesket som sliter med å leve autentisk- for mye kunstige regler og levesett som legger lokk på tilværelsen og skaper mennesker som strever etter kunstige stimuli. "Sjelen" sulter..

[Haldor]

Helt enig Siv , Egoet må vi ha..
Klem til deg...

[Melchizedek]

Å spiritualisere egoet og personligheten er jo viktig etter min mening på en åndelig vei. Her er en blogg jeg har skrevet om Negativ Ego(den delen av egoet som en vil transcendere og løsrive seg fra - endel mønstre der):

http://altnett.ning.com/profiles/blogs/hva-menes-egentlig-med-negativ

[Bast]

Bra, David! Jeg skummet litt på bloggen din, og ser at du har tatt med at Personlighet opprinnelig betyr Maske (fra gammelt etruskisk, og romerne overtok betydningen og gav det etter hvert samme betydning som begrepet har i dag). Det er ganske talende, mener jeg:)

[Annamaria]

Takk, David!

[Bast]

Dette er et veldig viktig tema. Mye av problemet er nok at egoet automatisk søker det som gir behag, og unngår det som gir ubehag; en helt nødvendig funksjon for vår overlevelse i verden. Men vi tar gjerne også dette med oss inn i domener hvor dette blir en hindring; i verste fall blir vi slaver av ulike "behag", men disse har alltid med seg en bakside av "ubehag". Og behag, det kan også være alt som virker flatterende på egoet, som styrker vårt "falske selv" (det bildet egoet gjerne bygger av seg selv), og som dermed stenger oss inne i en boble hvor vi kan speile oss i vår egen fortreffelighet. Dette avsondrer oss fra verden, fra våre medmennesker, og fra det guddommelige... vi avsondres dermed også fra oss selv! Inne i denne speilblanke boblen, hvor vi nyter vår egen fortreffelighet (behag) oppstår med nødvendighet en motsats: Frykten for at den skal briste (ubehag). Dette forsøker vi så å holde unna ved stadig å søke nye behag, og disse kan godt finnes i en åndelig søken, hvor vi konkurrerer med våre medvandrere i "åndelighet", og vi etter hvert fremstår som Verdensmestere i sære esoteriske dispiliner, mens vi i virkeligheten forsterker murene i vårt metafysiske fengsel, men frykten blir ikke mindre; tvert imot, desto mer vi invisterer i vårt selvbilde, desto større blir det potensielle fallet når boblen brister...
Enhver streben er knyttet til behag og ubehag. Til et ønskle er det knyttet en frykt for at det ikke skal oppfylles; Oppfylles ønsket, oppstår en frykt for å miste det man har fått - eller vi fylles snart av et begjær om å få mer, og slik går no dagan.....
På den annen side kan - og bør - absolutt egoet innordnes i vårt vesens totale helhet, men vi må da anerkjenne det som det det er. Ingen bør tro at man har utslettet sitt ego; dette er kanskje den største av egofeller! Det sies jo gjerne om såkalte "opplyste mestere" at de har oppnådd dette; det tror jeg er misvisende; i beste fall er deres egostruktur fullstendig integrert i deres vesen, slik at det ikke lenger på noe måte er fremtredende, eller stenger for det Lyset disse skal kunne formidle; i verste fall er disse "mestere" og deres disipler blendet av projeksjoner og illusjoner.....

[Øyvind Solum]

Mange åndelige guruer lokker jo også med at vi vil føle "bliss" osv . Dette blir jo også som en slags sutteklut. Vi ønsker å få det behagelig. En åpenbar splitting av det gode fra det dårlig og hvor man søker seg til den ene siden på bekostning av den andre.

[Bast]

Ja, bliss kan bli en sutteklut. Og omtales noen ganger som et "blindspor". Likevel, man skal være glad og takknemlig for de gangene vi får oppleve dette.
Den Mystiske Erfaring er tvedelt: Man ønsker gjerne å få oppleve det som kalles Mysterium Fascinorum - den gode og grensesprenegende opplevelsen av bliss, av kosmisk bevissthet, av tilbakevenden til vårt Guddommelige Opphav etc. Men motsatsen er Mysterium Tremendum - De Forferdelige Mysterier, en "bad-trip" av kosmiske dimensjoner. Og de må vi også gjennom før vi kan bli hele....