EGO - et gode eller et onde?

[A.]

[Bast]

Takk, John. Det var nettopp dette jeg håpet du ville klargjøre, og det gjør du som vanlig glimrende! Kanskje jeg selv sier litt om hvordan dette forholder seg i henhold til en viss kabbalistisk tradisjon, men slike utdypninger passer kanskje best på gruppen Vi som elsker Egoet....

Ja, prosessen mot nirvana, eller hva man måtte kalle de høyere åndelige tilstandene, er mye, mye lenger enn folk flest aner, og oppvåkningen er til noe man kun kan si en ting om, nemlig at det er uutsigelig:)

[A.]

Takk, John :) som vanlig en dybde og en sann nytelse å fordype seg i dine ord.
Apropos...jeg legger til en tekst i Vi som elsker Egoet gruppen. Håper dere tar en titt. Jeg har også lagt det ut på Esoterisk. W.B.Yeats' Encounters with his Daimon.

[Bast]

Høres glimrende ut:)

[Randi Kirkebø]

John.Jeg leser ,greier knapt ta innover rent intellektuelt alt du skriver,men" essensen" sitter igjen i meg som noe svært logisk likevel......merkelig følelse egentlig.Takk for at du formidler dette slik du gjør.Og det er sant.jeg står igjen med en følelse og opplevelse av at ord ikke strekker til på en måte også :)
Og da Bast sier du dette:Ja, prosessen mot nirvana, eller hva man måtte kalle de høyere åndelige tilstandene, er mye, mye lenger enn folk flest aner, og oppvåkningen er til noe man kun kan si en ting om, nemlig at det er uutsigelig:)
Har du selv opplevd øyeblikk av uutsigelighet?

Og prosessen er nok lang..men hva er" langt" egentlig?
Her og nå er jo alt vi har,og som opplevelsene "strømmer på" i mitt liv,har jeg en merkelig opplevelse av at tid ikke spiller noen rolle for meg...som om jeg samler på opplevelsene som tilstander som er naturlige ,ja nærmest selvsagte og utenfor tid og sted på en måte.
At jeg ikke lenger tenker at jeg går en vei,men har/er i en "tilstand",er en betrakter av det ytre, som like mye er mitt indre,og ALT som det rommer.
At jeg er en "ingenting"som rommer Alt.Her og nå...
Opplevelsen er god.Som hos Liljee,det synger hos meg også:)

[Bast]

Hei, Randi; Øyeblikk eller perioder av uutsigelighet har nok de allerr fleste opplevd; men vi bør ikke se på dette som det eneste kriteriet.
Om prosessen er lang - "Målet" er fjernt i forhold til "ordinær bevissthet" her og nå, og på sett og vis er ikke "målet" et annet "sted" enn her og nå. Det er sagt noe slikt som at Det finnes ingen åndelig utviklingsvei. Om den likevel finnes, kan den ikke være mer enn en kvart tomme lang. Men den er mange mil dyp....

[Miahayya]

Fryktelig godt sagt Bast Takk!

Det finnes ingen åndelig utviklingsvei. Om den likevel finnes, kan den ikke være mer enn en kvart tomme lang. Men den er mange mil dyp....

[Randi Kirkebø]

:)

[Per Dahl]

er det noen som er nærmest skapt til egoisme mens andre er et annet sted, mer uselviske?

[Randi Kirkebø]

Per.Vi er alle skapt med ego/selvet.
Egoisme,en måte å "agere" på i den ytre verden,der vi trår" over lik"for å overleve Skaper ubehag ,urettferdighet som kommer absolutt ingen til gode,ikke oss selv og ikke andre.Egoisme er basert på frykt for å miste,å ikke få..,få nok.....hva det enn måtte være.Vi har alle forutsetninger for å agere slik,men det avhenger av omstendigheter utenfor vår kontroll,så når vi omsider har mulighet som voksne til å bestemme vår adferd,utfra etiske og moralske normer,så er det mange som likevel fortsetter denne "agenda",som kan kalles egoisme.
Barn og unge kan ha tidlig debut på uselviskhet,som en utvikling av en grunnleggende personlighetsstruktur.,andre kommer senere.Men noen oppnår tilsynelatende dette aldri...men jeg selv tror ikke på "aldri"..men før eller siden:)

[Bast]

Per: Om du leser gjennom innleggene i debatten her, ser du at det er høyst diskutabilt hvorvidt det å ha et ego - til og med et sterkt ego - i seg selv impliserer egoisme. En annen ting er om egioisme og altruisme egentlig lar seg skille.

[Randi Kirkebø]

Tror at ego og altruisme ikke lar seg skilleBast du skriver.En annen ting er om egioisme og altruisme egentlig lar seg skille.Interessant spør du meg!
Men at det er,eller kan være "glidende" over ganger, i desse fenomen,egoisme kontra altruisme.Jeg tenker mer på egoisme i den" svevre" betydning av uttrykket,den" allmenne" forståelsen.satt på spissen slik jeg skrev..
Da kan en likegodt kalle den nevnte egoistiske adferd for et infantilt/umodent mønster.
For meg blir ikke et sterkt ego,nødvendigvis til egoisme,men at en "reinspikka egoist" og at en med sitt ego,balansert og uselvisk ,begge to får" noe "igjen for sin væremåte,uansett.Spørs hva ?Da kan man ikke kalle noe for uselvisk heller?:)

[Haldor]

En kan ikke komme unna EGOET, Det er nødvendig GODE, sammen med din selvoppholdelses drift.. Jeg tror det er forskjell på "EGO" og "EGOISME" . Det er slik at DU er på første plass i ditt liv.. der kommer egoet inn.. hvis du ikke tar vare på deg selv, svikter du ditt eget EGO..
Det er min mening..

;o))