EGO - et gode eller et onde?

[A.]

[Bast]

Enig, Haldor. Et sterkt ego kan dessuten gi en den trygghet som skal til for å kunne sette egne behov til side, når det er riktig og nødvendig.

[Haldor]

Ja ja, helt klart, men vi må ikke bruke vårt ego for å dominere andre ....
Klem ;o))

[Reidun Hommedal]

Jeg ER - ergo ego. Vi er flerdimensjonale slik jeg kan se oss.
I blant så ser jeg oss mennesker som et spindelvev, der vi som menneskebarn er sentrum i den veven. Likevel så eksisterer vi i alle dimensjonene "utover" også, noe jeg kan se som våre høyere selv. Jo tettere materien (mennesket) vi kommer jo mer dominant blir det materielle egoet, og jo lengre "ut" vi kommer (ekspanderer) jo mer eterisk blir egoet ... det smelter mer og mer sammen, helt til vi er i ett med enheten.

Det gir meg et bilde, eller en forståelse av at jo tettere materie vi kommer dess saktere svinger frekvensene, og jo mer frykt ligger det i egoet vårt. Det blir litt som bilde av stanga som står både i og over vannet. Vannet gir det en viss motstand som gir oss muligheten til å erfare og oppleve i og med at det gir en viss motstand, men vi er like mye den delen over vannet som er frihet.

Og min erfaring, så langt i alle fall, er at jo mer integrert alle mine høyere selv er jo mindre motstand føler jeg i opplevelsene. Det blir færre kamper, det er ikke så farlig - jeg har mer aksept for helheten.

I blant så ser jeg også den stanga - egoet - som et utviklingspotensiale. Jo mer jeg integrerer av mine høyere selv, jo sjeldnere svitsjer jeg langt ned på stanga. Jeg ligger og bølger i et høyere sjikt. Og siden vannet er det elementet sjela best kan eksistere i med fri vilje, så finner jeg også logikk i det resterende i materien vi består av. Kroppen vår er bygget på alle jorden grunnmineraler som har de laveste svingningene ... der vannet er det dominante av elementene, og det trenges for å kunne erfare og oppleve. Jo tettere materien er jo lavere svinger den, og ren ubetinget kjærlighet har den høyeste svingningen ... den er eterisk. Altså er vi både bunnen og toppen av stanga, vi ER alt sammen. Bare det at vi erfarer fra ulike nivåer på den aksen.

[Randi Kirkebø]

Reidun ,Haldor ,Bast!Er det ikke fint å kunne mene det samme,ha samme forståelsen av dette ,men med noe ulike formuleringerr?Syns faktisk at Ego-fenomenet begynner å få noe "kjøtt" på seg nå.
Og stangen du bruker som metafor,er flott og beskrivende, Reidun.Og alt det andre du beskriver også:)Jeg gynger med..uten svimmelhet,mer som i velbehag:)