Hva er ditt perspektiv på GUD!?

[8]

Hadde vært interessant med folks syn på hva/hvem/hvor/osv gud er. Ble litt inspirert av en diskusjon på altnett

[Starman]

Hei Maple..... morsomt spørsmål.... Jeg tar deg på ordet - og det er ordet jeg snakker om da.. :-)
Gud er for meg makt og undertrykkelse.... dessverre vil kanskje noen si, men slik har det nok blitt - for meg...

Bra barnsben av så var Gud sjefen...selv om jeg aldri hadde religiøse foreldre...men det "lakk" inn skoleveien....

Seinere i livet og frem til idag ser jeg at Gud er et maktbegrep fortsatt "der ute"...og ønsker nok å distansere meg fra det ordet - det er negativt for meg...

Starman

[Silje U]

Siden jeg tok avstand fra den "tradisjonelle gud", fremlagt i barndommen, har jeg alltid tenkt på gud som noe menneskeskapt... Noe som ikke eksisterer. Kjenner at jeg har gått litt tilbake på det etter hvert, og er ikke like bastant lengre... Lar gudsbegrepet bare henge i lufta, lukter litt på om gud kan eksistere, på en annen måte enn barndommens gud...

[Shanti]

Trist at dogmatikken sitter så dypt. Jeg har også vokst opp med kristendom, men har aldri tatt til meg de kirkelige tolkningene...eller rettere sagt..har aldri trodd på dem. Jeg hadde derfor et veldig godt og nært forhold til gudsbegrepet som barn. De evangeliene som har kommet for en dag i senere tid viser da også at den skremselspropagandaen vi ble utsatt for kom fra mennesker. Jeg skal ikke forsøke å definere det ubegrensede, men opplever gud mer som en enorm kraft som gjennomstrømmer alt liv og alle prosesser. En altomfattende bevissthet som er vår kilde og vårt mål.....noen kaller det samadhi..noen himmelriket..noen kaller det buddhahood...eller allah.., eller jah...Det er kanskje vår trang til å dele opp ting i små biter som gjør det så vanskelig å fatte den stooore sammenhengen....og at vi alle er dette som vi kan eller ikke kan tro på.....hmmmm....

[Moonchild]

Ja... Sier meg enig med dere ....
Ordet Gud assosierer jeg med religions maktautoritet og personifisering.
Jeg velger å kalle det for "Den universielle kraften" som finns i alt og alle.

[Shania]

Du har Gud skapt i menneskets bilde, Maktguden, som brukes til kontroll og undertrykkelse.

Den guden tror jeg er menneskeskapt.

For meg er gud, Kilden, opprinnelsen, alt som er. Vi er gud som lever og erf arer fysiske liv i en forestilling om at vi ikke er det.
Og Kilden, Spirit og Hjemmet der vi kom fra, forvandles og forandres av våre erfaringer.

Vi er ikke Gud tilsammen, som om vi bare er deler av gud. En Oneness tanke på at vi skal smelte sammen igjen, og bli Gud. Og dermed miste sjelens individualitet, bygd på før jordiske og jordiske unike erfaringer.
Men i vår guddommelige sjel, så er vi ett fullstendig uttrykk av gud. Og det er vi også i våre menneskelig liv, her og nå.

[Siv E.]

Enig i det du sier her Shania- Du har Gud skapt i menneskets bilde, Maktguden, som brukes til kontroll og undertrykkelse.
Den guden tror jeg er menneskeskapt

Sånn ellers er Gud er et ord jeg ikke forholder meg til i det hele tatt-
Jeg omformulerer det ikke en gang- adopterer det ikke med en annen mening heller. Det finnes ikke hos meg, verken som begrep eller noe jeg kan bruke til å forklare noe med.
For meg er vår opprinnelse foreløpig ukjent- og det aksepterer jeg, selv om jeg selvsagt er nysgjerrig på det. Men jeg kan ikke vite noe som helst ang det- jeg kan gjette, mene og tro- men å VITE kan jeg ikke. Å basere meg på andres tro og mening, gjør jeg ikke.
Jeg undres over dette mysterium av et univers og vår eksistens- om vi noen gang finner ut av det vet jeg heller ikke- det eneste jeg vet er at jeg lever - og har et hav av muligheter her og nå. :o) Jeg vet også at vi har fler sanser enn vi har blitt lært til å tro. Jeg tror på et pulserende levende univers som vi er en del av- bygget på samme lest- jeg tror at det ikke er så "åndelig" som vi skal ha det til..
Menneskets fantasi og behov for noe større utenfor oss, skapte mange myter, guder, som siden ble dogmer etc-

I mennneskets spede begynnelse var vi uten den store kommunikasjonen i ord- skremte av f.eks. lyn og torden og naturens krefter, ble forløperen til troen på noe mektig utenfor oss til. Ingen forskere eller andre kunne forklare deg noe- ingen ord og uttrykk som fortalte deg hva det dreide seg om..
Det mennesket ikke forsto ble til mektige og ofte rasende guder etc.
Vår opprinnelse kan vi ikke fatte, vi gjetter, blander sammen en grøt av myter, dogmer og "alternativt"..
Jeg holder en knapp på fysikk og kjemi, logikk og naturlover i fleng- ikke noe mystisk, paranormalt eller overnaturlig...
Alt som ER, er naturlig nettopp fordi det er til. Men hvordan det ble til , tja si det.... jeg tror nok vi er kanskje en av mange typer eksisterende vesener, men ingen som er "over" oss...ingen gud i en himmel eller lignende som skulle ha skapt oss-
Kanskje vi bare er en slump- en tilfeldighet i universets lek med seg selv..
Trur je...... ;o)

[LYSBÆREREN]

gud er den rene kjaerlighetskraften som er i alle mennesker og i alt og alle...

[ildfluen]

Gud er den han er,Han ER....!

[8]

en han? ;)

[ildfluen]

ja han sa så....! :) Eller han sier"Jeg er den jeg er,Jeg Er....!"

[8]

hehe..:)

[Tora Beate Wikstrøm]

Han...? Er den skapende kraften en "han"....?