Mat, vann og klima

[Lydia]

Hva koster maten du spiser? Nå tenker jeg ikke bare i kroner og øre, men hva dette koster miljøet i form av produksjon, forurensing, arealutnyttelse og ikke minst vannforbruk. Landbruket står for 80% av verdens vannforbruk. Mye av dette forbrukes gjennom kunstig vanning med konsekvenser som blant annet tørre elveleier, krympende innsjøer, synkende grunnvannsnivå og stadig høyere innhold av salter i dyrkingsjord. World Watch Institute, verdens fremste miljøorganisasjon, slår fast at et drastisk kutt i kjøttkonsumet er det eneste som på sikt kan sikre nok mat til en voksende befolkning.

— Det går med opptil 3 kilo fôr for hver kilo oppdrettsfisk, og 10 kilo fôr for hver kilo biff eller karbonade.

— Ei ku produserer nesten 60 liter ekskrementer per døgn, og på verdensbasis stammer 10% av drivhusgassutslippene fra dyreekskrementer.

— Mennesker som kutter ut kjøttet og velger en vegetarisk diett har cirka 40 prosent mindre sjanse for å utvikle kreft sammenlignet med kjøttspisere.

— Avskoging og beitepress i tørre områder fører til ørkenspredning. Omtrent 250 millioner mennesker er direkte påvirket av ørkenspredning, mens nesten en milliard er i faresonen.

— I 1995 ble det kastet totalt 500.000 tonn matavfall i Norge.

På denne siden til etisk forbruk, finnes masse fakta om vannressurser, industri og jordbruk.

Under tittelen - Slutt å spise kjøtt
hevder en av verdens ledende klimaforskere og tidligere sjeføkonom for Verdensbanken at et vegetarisk kosthold må til for å kunne bekjempe klimaendringene.

[Tor J]

Surere hav endrer matfatet

Surere hav vil ramme alle organismer med kalkforbindelser eller med kalkholdige skall som beskyttelse. I Norge er korallrev, blåskjell, østers, krabber, hummer og ikke minst fytoplankton med kalkskall, som mye fisk lever av, utsatt.

–Dette tas ikke alvorlig av norske myndigheter, sier biogeokjemiker og seniorforsker ved Bjerknessenteret i Bergen Ricard Bellerby.

Sammen med professor i fysisk oseanografi Peter M. Haugan ved Universitetet i Bergen roper han nå varsku.
Grov feil.

–I underlagsrapportene til det regjeringsoppnevnte utvalget som skal vurdere Norges sårbarhet for klimaendringer er dette knapt belyst i det hele tatt. Det er sogar skrevet at forsuring ikke vil bli et problem i norske farvann dette århundret. Det er en grov feilvurdering, sier Bellerby.

–Konsekvensene kan bli store for norske fiskerier, havbruksnæringen, turismen og dermed lokalsamfunn langs hele kysten allerede om noen tiår, sier han.

Lover korrigering.
Fylkesmann Oddvar Flæte, som leder utvalget, sier til Aftenposten at han er klar over at temaet er lite belyst i rapporter utvalget har bestilt.

–Vi har fått kraftige korrigeringer, og har bestilt mer data. Problemstillingen med forsuring vil bli behandlet i utvalget, sier han, og lover at det vil bli drøftet skikkelig når utvalget utredning presenteres om et drøyt år.

Tar opp 30 prosent.
I gjennomsnitt er overflatevannet på verdens hav 30 prosent surere nå enn før 1860. Årsaken er ikke et resultat av global oppvarming, men likevel en direkte konsekvens av menneskenes utslipp av klimagassen CO2. Havet tar nemlig opp CO2 direkte fra atmosfæren. Når CO2 oppløses i sjøvannet dannes kullsyre som øker surheten i havet. Verdenshavene tar nå opp 25-30 prosent av alle våre CO2-utslipp, siden førindustriell tid har hele 50 prosent av utslippene våre havnet i havet.

Koraller dør.
Bellerby sier at dersom økningen i CO2-utslippene fortsetter som nå vil de fleste norske korallrev slutte å vokse innen 2070-80, og deretter gradvis dø.

-Fytoplankton med kalkskall, som mange fiskearter lever av, vil reduseres kraftig allerede i 2030 til 2040 i Barentshavet. Det vil føre til store endringer i fiskens matfat. Vi kan foreløpig ikke bevise at dette vil redusere den totale fiskemengden, men fordi fisken må finne annen mat kan det endre vekstmønsteret og ikke minst hvor fisken oppholder seg. Vi vet ikke hvem som vil tape og hvem som vil vinne i dette, sier han, og legger til at forsøk tyder på at egg og larver er langt mer sårbare for surt vann enn voksen fisk.
Kan ikke endres.

Bellerby sier det nå verden rundt forskes intenst for forsuring, og at man også er i gang med forskning på hvordan forsuring vil påvirke økosystemene sammen med andre klimakonsekvenser som økt havtemperatur.

–Det er mye vi ikke vet. Men vi vet at konsekvensene vil bli dramatisk både på kort og lang sikt. Forsuring av havet er en irreversibel effekt av CO2-utslippene. Det vil ta tusener, sannsynligvis hundretusener, av år før vi igjen kan komme tilbake til de pH-verdiene havet hadde i førindustriell tid – selv om vi skulle stanse alle utslipp i morgen, sier biogeokjemiker Richard Bellerby.

–Høyst sannsynlig er forsuring av havområdene våre en av de første virkelige dramatiske effektene av CO2-utslippene Norge vil oppleve, og vil ha en langt større effekt på økologien og næringskjedene enn oppvarmingen av sjøvannet, sier han.
Kilde: Aftenposten

[Lydia]

Takk for alle flotte innspill. Er dessverre litt vel opptatt om dagen men kommer tilbake så fort jeg kan. Noe jeg tror er viktig å ha for øye ogs om flere trekker frem, er at menneskets tilstedeværelse har vært større og utagerende og påvirket jorden langt mer de site hundre årene enn noen gang tidligere. Ser at mange her er løsningsorienterte og litt realistiske og det trengs. Å skylde på solen og at vi intet kan gjøre, blir for meg en passiv og helt feil holdning. Som sagt kommer jeg tilbake til diskusjonen senere.

God helg!

[Marianne]

Klimaendringene er helt sikkert menneskeskapt. Å tro noe annet vil være å lure seg selv. Når en ser på hvordan vi har forvaltet naturressursene de siste hundre årene, så skal en være bra blåøyd for å tro at sola har skylda for det vi nå ser. Uten utvinning av olje og gass, ville klimaet vært "normalt".

God helg til deg også :-)

[Lydia]

Høyrepopulistiske Danske Folkeparti holder et alternativt klimamøte samtidig med COP15, FN´s 15. konferanse om klimaendringer i desember i år.

Presidenten for COP15, danske Connie Hedegaard, sier følgende, som mange også her støtter: " Man kan si "det tror jeg ikke på" og ta sjansen og krysse fingrene for at det ikke går helt galt. Da mener jeg man løper en veldig stor risiko på fremtidige generasjoners vegne. Eller man kan gjøre som jeg har gjort ogsi at vi må prøve å handle på den viten som finnes" (…) "Jo før vi handler, jo mindre dramatiske inngrep blir vi nødt til å komme medHvis vi kjører løpet i ti år til uten å gjøre noe, vil vi komme i en situasjon der verden må ty til forbud og påbud og innsnevringer av folks frihet, og det vil jeg jo ikke". Dagens Næringsliv 17./18. oktober 2009.

Dansk økonomi har vokst med 70% de siste 25 år mens energiforbruket har stått i ro. Danmark står også i en ledende posisjon innenfor vind, biomasse, fjernvarme og pumper. Lille Norge henger dessverre noe etter.

[Ole A. Seifert]

Solen spiller selvfølgelig en rolle, ellers ville ikke vi vært her. Men det betyr jo ikke at vi mennesker, og spesielt utviklingen og forbruket av fossile brennstoff de siste hundre årene, ikke har noen betydning? Hvis jeg forstår deg rett, er dette nettopp hva du impliserer. Der tror jeg at du tar grundig feil. Enkelte her inne og på andre nettsteder som bl.a. altnett, mener at "doktrinen" om menneskeskapt global oppvarming er av ny dato og forsøker således å mislede bevisst eller ubevisst, andre. Derfor legger jeg ved et lite utdrag fra en artikkel på Scientific America:

When David W. Keith, a physicist and energy expert at the University of Calgary in Alberta, gives lectures these days on geoengineering, he likes to point out how old the idea is. People have been talking about deliberately altering climate to counter global warming, he says, for as long as they have been worrying about global warming itself. As early as 1965, when Al Gore was a freshman in college, a panel of distinguished environmental scientists warned President Lyndon B. Johnson that carbon dioxide (CO2) emissions from fossil fuels might cause “marked changes in climate” that “could be deleterious.” Yet the scientists did not so much as mention the possibility of reducing emissions. Instead they considered one idea: “spreading very small reflective particles” over about five million square miles of ocean, so as to bounce about 1 percent more sunlight back to space—“a wacky geoengineering solution,” Keith says, “that doesn’t even work.”

In the decades since, geoengineering ideas never died, but they did get pushed to the fringe—they were widely perceived by scientists and environmentalists alike as silly and even immoral attempts to avoid addressing the root of the problem of global warming. Three recent developments have brought them back into the mainstream. (Min fremheving.)

Siden enkelte, og jeg sikter ikke til deg, Ruben, både mener at solen er hovedårsak til global oppvarming samtidig som de er manisk opptatt av at chemtrails er for å redusere verdens befolkning, har både jeg og flere med, undret over deres egentlige agenda, da dette mildt sagt blir litt sprikende.

Kommer tilbake til klimaendringer på andre planeter senere. Her finnes det jo endel interessant forskning som faktisk understøtter CO2s innvirkning på klimaendringer.

[Abigail]

Hvordan forklarer du det? Så du hadde samme spørsmål (?) i en annen tråd her, men skjønner ikke hvor du vil. Tenker du på Venus? Eller Titan (som er en måne)? Jorda er enestående og klimaet også.
http://www.esa.int/esaSC/SEM6JHX5WRD_foryou_0.html

[Ole A. Seifert]

Beklager Ruben, at jeg ikke har kommet tilbake til spørsmålet ditt tidligere. Jeg var fristet til å bruke noen vage sammenligninger mellom Venus´og Jordens atmosfærer og påvirkning av CO2 i forhold til klimaendringer, men har kommet til at dette ikke blir saklig argumentasjon. Riktignok er Venus og Titan, en av Saturns 61 måner, interessante for å forstå Jordens klima og klimaproblemer, men ikke holdbare som argumenter. Det det er størst enighet om blant planetariske metereologer, er at vi ikke kan dra noen klare konklusjoner som passer for Jorden ut fra de planetene og månene hvor atmosfærene er studert. I motsetning til de fleste av disse måner og planeter, er det mest forutsigbare ved Jordens vær at det er uforutsigbart! Men selvfølgelig, om man vil trekke ut fragmenter og komme med bastante konklusjoner ut i fra de, så finner man noe for en hver tilhenger her.

[Ole A. Seifert]

Går det fremover?

Angela Merkel har truet med boikott av COP15/klimakonferansen i København i desember, med mindre de tre mest folkerikeste landene og store forurensere, USA, Kina og India anstrenger seg for å imøtekommende bindene avtaler. — Vi har ikke råd til en mislykket klimakonferanse som vil reversere internasjonale klimatiltak med mange år, sier Merkel.

Kina har nå passert USA hva gjelder CO2-utslipp med India på en fjerdeplass.

Obama er i disse dager på vei til Kina og en uke senere kommer Indias statsminister Manmohan Singh til Washington.

Kina har nå passert USA hva gjelder CO2-utslipp med India på en god fjerdeplass.

Sett med Kina og Indias øyne, bærer de rike landene et større ansvar for klimaendringer og følgelig skal ikke utviklingslandene bære like mye av byrden, hva gjelder CO2-utslipp.

Norske Jørgen Randers, professor i klimastrategi, følger langt på vei denne tankegangen og ønsker at de rike landene går foran og demonstrerer. Hans ønske er også at utslipp blir regnet per capita og ikke per nasjon. Hans drøm er at Norge skal innta denne rollen og redusere CO2-utslippene til to tonn per innbygger per år, en sjettedel av hva det er nå og en tiendel av USAs.

Kinas president Hu Jiantao kom med sterke uttalelser på ministermøtet i september, dagen etter over 3500 klimaaksjoner fant sted over hele kloden, om å redusere intensiteten i CO2-utslipp. Kina er sterkt i gang med enorme vindmølleparker, mange av dem offshore, ved siden av utbygging av en rekke nye atomkraftverk.

India på sin side, har erklært at de aldri vil produsere mer CO2 per innbygger enn de rike landene. Per i dag har USA og dets innbyggere 17 ganger så høyt utslippstall (ofisielle tall fra US-government).

[Ole A. Seifert]

Allerede i 2007 kom en rapport fra forskere i Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) som sa at den industrialiserte del av verden som en enhet, må kutte utslipp av drivhussgasser med 25 til 40% i forhold til 1990, innen 2020 og 50% innen 2050. Alliance of Small Island States (AOSIS) påpekte dette under undervannsklimamøtet og mener at dagens globale mål på en temperaturøkning på 2%, vil få katastrofale utfall, mer eller mindre det samme som IPCC konkluderte med i sin rapport. Der sa de at selv med disse målene, ville det likevel være 50% sjanse for at vi vil oppleve ekstreme værhendelser (sic), tørke, hetebølger, artsutryddelse, klimaflyktninger og ikke minst en øket havstand.


AOSIS var samlet tidligere i år med Group of Least Developed Countries (LDCs), tilsammen 80 nasjoner. De fremsatte et krav om at global oppvarming må holdes så langt under 1,5 °C som mulig for at ødeleggende katastrofer skal kunne begrenses. Det jobbes nå for å implementere denne tankegangen under klimamøtet i København, COP15, i desember.

[Tor J]

CO2-utslipp i taket i fjor

Aldri har kunnskapen om klimaendringer vært større. Aldri har politikerne snakket mer om alvor og tiltak. Aldri har det vært skrevet så mye og snakket så mye om klimatrusselen. Likevel er utviklingen nedslående.
Aftenposten har fått tilgang til nye tall for utslippene av CO2 fra fossile kilder (kull, olje og gass) for 2008. Tallene er beregnet av forskere fra Norge og New Zealand.

I tillegg til å dokumentere en dramatisk utslippsvekst slås det fast at økt bruk av kull i Kina og India i fjor spiste opp effekten av finanskrisen som alle trodde ville føre til reduserte utslipp. Rett nok ble veksten redusert fra 3,7 prosent til 2,2 prosent, men det ble ingen nedgang i 2008.

Slik har økningen vært:
• Fra 1990 til 2008 økte verdens utslipp av CO2 fra fossil forbrenning med 40 prosent.
• Veksten har vært større enn det som ble lagt inn i de fleste av scenarier fra FNs klimapanel.
• Utslippene fra forbrenning av kull passerte i 2006 utslippene fra olje og var i 2008 12 prosent høyere.
• Utviklingslandene står for den største veksten, drøyt 80 prosent siden 1990.
• I 1990 sto Kina for 11 prosent av verdens utslipp, i 2008 22 prosent og ble dermed verdens største «CO2-forurenser».
• Utslippene i India øker nå med 7–8 prosent i året.
Seniorforsker Gunnar Myhre ved CICERO Senter for klimaforskning er en av forskerne som har utarbeidet oversikten:

–Resultatene viser at energietterspørselen i verden er enorm, og at forbruket av fossil energi vokser mer enn forventet når verden står uten en forpliktende klimaavtale. Selv i et år med global finanskrise går utslippene opp og ligger over business-as-usual-scenariene til FNs klimapanel, sier han.

–Utslippene har økt til tross for at vi har hatt Kyoto-avtalen. Slik utviklingen er nå, vil vi se minst den samme veksten de neste 20 årene. Det betyr at vi styrer mot en betydelig temperaturøkning, kanskje 3–4 grader dette århundret. Slik det ser ut nå, vil det være umulig å oppnå det politiske målet om maksimalt to grader oppvarming, sier Myhre.

Betyr dette at all oppmerksomheten om klima og ikke minst Kyoto-avtalen har hatt null effekt?
–Det er vanskelig å si. Kanskje ville økningen vært enda større uten fokus og avtale, men det er i hvert fall ikke nok. Særlig i India og Kina øker utslippene nå voldsomt, ikke minst som følge av deres høye produksjon av forbruksvarer som eksporteres til Vesten, sier han.

Hva med 2009, vil vi se større effekt av finanskrisen i år?
–Jeg tror utslippsveksten blir mindre, kanskje vil vi se en svak nedgang i 2009. Det vil garantert bli reduserte utslipp fra oljeforbruket, men jeg er mer usikker når det gjelder kull. Langt på vei vil økt forbruk av kull i India og Kina spise opp den utslippsreduksjonen finanskrisen fører til i resten av verden, sier han.

Fortsatt har Kina de største utslippene, men Myhre sier India nå øker mest prosentvis.
–Veksten i indiske utslipp har vært større enn i de kinesiske de siste to årene, sier han.

Kilde: Aftenposten

[Tor J]

CO2 fornektelsen
Det er blitt hevdet før, men her løper du og en håndfull andre industriens og ikke minst oljeindustriens ærend ved hele tiden å se bort fra CO2 utfordringene. Det virker som dette er et problem som ikke eksisterer hos enkelte. I mellomtiden så klapper fossilindustrien og makteliten over at de har nyttige apologeter til å tale deres sak og bortforklare miljøproblemer ved en hver anledning, noe som passer maktelitene svært godt. De fryder seg over at fokus flyttes fra deres egne forurensninger og manglende vilje til å se helt enkle meningsbærende og konkrete fakta. Det blir et pussig paradoks dette, at CO2 fornekterne løpet maktens og industriens ærend på denne måten når de samtidig kritiserer de den samme makten for alt mulig annet.

Vi bruker i all hovedsak fossilt brennstoff på denne jorda som har den leie egenskapen at de generer CO2 som ”avfallsprodukt” som påvirker miljøet. Dette er CO” som kommer som en ekstra ”bonus” som da vår planet skal rense. I tillegg hogger vi ned skog over en lav sko og hvis dere prøver å putte fingeren i jorden så husker dere at fotosyntesen ikke er en teoretisk øvelse, men er høyst reell.

I fotosyntesen lager trærne sukker av vann og CO2. Vannet tar de opp gjennom røttene og CO2 tar de opp fra lufta. Trærne trenger sollys for å drive fotosyntese. Trærne slipper ut oksygengass O2. Karbonet (C) blir altså igjen i treet. Da vet vi at mindre skog betyr mer CO2 i atmosfæren. Mengden CO2 i atmosfæren kan være 20-25 prosent høyere enn tidligere beregnet fordi naturen ikke lenger sluker like mye av de klimagassene vi slipper ut.

Vi må ta innover oss at vi på grunn av vår fossile tekologi dessverre forurenser og slipper ut CO2 i et tempo som denne kloden ikke klarer å ta unna med det resultat at temperaturen stiger raskere en det vi klarer å tilpasse oss. Vi kan fornekte dette til det er for sent, eller ta tak i problemene nå.

[Tor J]

Ok noen snakker om Sola her, men da må det settes inn i en sammenheng. Solaktivitet har en viss betydning, men det mener tydeligvis noen er godt nok til glatt å slå fast at det er solen som gjør at vi har klimaproblemer nå. De siste 100 års industriell tidsalder og utslipp av CO2 skal vi vel kanskje bare ta en øl over og vi kan le det bort. hahahahahahahah. Det er solen som har skylden og kun den. I mellomtiden koser jo fossilindustrien seg. Nei, jeg kjøper ikke den da og heller ikke andre i alle fall ikke denne diskusjonen. Det merkeligere er at de som fornekter at det finnes noen sammenheng mellom CO2 og miljø er sørgelig i mindretall og argumentene er med all respekt ikke sørlig skue. Igjen river noen elementer ut av en helhet. Fragmentering kalles det, og blåser dette ut av en hver proporsjon og presenterer det som en ny sannhet.

Sola er motoren i vårt klimasystem. Skrur man av denne motoren, skrur man også av klimaet på jorda. FNs klimapanels rapporter slår uttrykkelig fast at sola er hoved-drivkraften i jordas klimasystemer, og at endringer i energitilførsel fra sola står bak mange av tidligere tiders klimaendringer, men da gjennom en mye lenger tidsakse! Energien jorda mottar fra sola varierer noe. Er det mye solflekker, øker intensiteten, er det få eller ingen solflekker minsker den. Forskjellen kan dreie seg om flere hundredels grader i den ene eller andre retning. Solflekkaktivitet har direkte og rask innvirkning på jordas klima, og oppvarming registreres derfor klarere enn ved den trege oppvarmingseffekten man får av mer drivhusgasser. Solflekkaktivitet går vanligvis i 11-års-sykluser med variasjoner. Under den ”Lille istid” var det liten
solflekkaktivitet over flere hundre år. Den store forskjellen mellom strålingseffekten man får av solflekkaktivitet og drivhusgasser, er at når solflekkaktiviteten går ned, gjør det også utslag umiddelbart, og man er raskt tilbake til den gamle temperaturen. Virkningen av mer drivhusgass varer i hundre år eller mer.

Milankovich-syklusene kan også spille en vesentlig rolle for jordas klima. Dette dreier seg om tre variasjoner. Den ene går ut på at over en periode på 400 000 år går jordas bane fra å være en ellipse til en tilnærmet sirkel. Jo mer oval, desto fjernere fra sola to ganger i året, men desto nærmere sola to ganger i året. Skjer denne nærheten i sommerhalvåret for nordlige halvkule, blir det varmere. Den andre syklusen over 41000 år dreier seg om jordaksens helning. Er jorda nær sola og nordpolen heller mer enn vanlig, betyr det varmere klima i nord, med en rekke forsterkende tilbakeføringsmekanismer. Dette var antagelig tilfelle for 5000 år siden, under holocene maksimum, og den milde steinalder-og bronsealdertida vi hadde i Norge. Den tredje syklusen går på ”vingling” av jordaksen. ”Vingler” jordaksen slik at vi får en sterkere helning mot sola om vinteren, får vi en mild vinter men kanskje en kaldere sommer. Dette varierer i perioder på 19000-24000 år.

Aktiviteten på sola ser ut til å øke noe over tid. Den økte solaktiviteten kan måles med fine instrumenter, slik at i følge en del forskere kan en svak temperaturstigning registreres både på vår egen jord og på andre planeter de siste 100 år. Klimapanelet beregner en positiv strålingseffekt på under 10% de siste hundre år, med noe usikkerhet. Solflekk-aktivitet går som nevnt i sykler, den klareste over elleve år. Således mente noen solforskere i 1997-1998 at etter en varm periode i 90-årene skulle det bli kaldere i 2001, slik noen mener at vi kommer til å få en kaldere periode etter ytterligere elleve år, i 2012. - Som kjent ble det varmere etter 2001.

Hvis man bare legger solaktivitet til grunn for endringer på jorda, får man store forklaringsproblem. Jordas atmosfære, biosfære og fysikk virker inn i et samspill med solstrålingen.. Man har ingen mulighet til å kunne forklare variasjoner i global gjennomsnittstemperatur uten å ta med albedo (refleksjon av solstråler fra snø, is, hvit sand, partikler i luft, skyer etc) kjemisk sammensetning av atmosfæren og endringer i havstrømmer, som El Nino Southern Oscillation (ENSO) og North Atlantic Oscillation (NAO) m.m. Uten å ta med kjølende partikler i atmosfæren fra vulkanutbruddet i Pinatubo i 1991, har man vansker med å forklare de kalde vintrene i Norge 1993-94. Den kalde OL-vinteren kan ikke forklares med færre solflekker. Man vil ha tilsvarende vansker med å forklare den relativt kjølige perioden fra 1950-til 1980-årene dersom man holder seg kun til solflekker. De varme årene fra 1934-1939 kan antagelig skyldes endring i solaktivitet.

Hvis man bare legger solaktivitet til grunn for endringer på jorda, får man store forklaringsproblem. Jordas atmosfære, biosfære og fysikk virker inn i et samspill med solstrålingen.. Man har ingen mulighet til å kunne forklare variasjoner i global gjennomsnittstemperatur uten å ta med albedo (refleksjon av solstråler fra snø, is, hvit sand, partikler i luft, skyer etc) kjemisk sammensetning av atmosfæren og endringer i havstrømmer, som El Nino Southern Oscillation (ENSO) og North Atlantic Oscillation (NAO) m.m. Uten å ta med kjølende partikler i atmosfæren fra vulkanutbruddet i Pinatubo i 1991, har man vansker med å forklare de kalde vintrene i Norge 1993-94. Den kalde OL-vinteren kan ikke forklares med færre solflekker. Man vil ha tilsvarende vansker med å forklare den relativt kjølige perioden fra 1950-til 1980-årene dersom man holder seg kun til solflekker.