Hymner til Maktene

[Bast]

Her kan vi legge inn hymner til de maktene vi liker best, enten de er lyse eller mørke eller midt i mellom; eller vi kan legge inn de hymnene vi liker best, også om de er til makter vi ikke liker.

[Bast]

Hymn to Pan

Thrill with lissome lust of the light,
O man ! My man !
Come careering out of the night
Of Pan ! Io Pan .
Io Pan ! Io Pan ! Come over the sea
From Sicily and from Arcady !
Roaming as Bacchus, with fauns and pards
And nymphs and styrs for thy guards,
On a milk-white ass, come over the sea
To me, to me,
Coem with Apollo in bridal dress
(Spheperdess and pythoness)
Come with Artemis, silken shod,
And wash thy white thigh, beautiful God,
In the moon, of the woods, on the marble mount,
The dimpled dawn of of the amber fount !
Dip the purple of passionate prayer
In the crimson shrine, the scarlet snare,
The soul that startles in eyes of blue
To watch thy wantoness weeping through
The tangled grove, the gnarled bole
Of the living tree that is spirit and soul
And body and brain -come over the sea,
(Io Pan ! Io Pan !)
Devil or god, to me, to me,
My man ! my man !
Come with trumpets sounding shrill
Over the hill !
Come with drums low muttering
From the spring !
Come with flute and come with pipe !
Am I not ripe ?
I, who wait and writhe and wrestle
With air that hath no boughs to nestle
My body, weary of empty clasp,
Strong as a lion, and sharp as an asp-
Come, O come !
I am numb
With the lonely lust of devildom.
Thrust the sword through the galling fetter,
All devourer, all begetter;
Give me the sign of the Open Eye
And the token erect of thorny thigh
And the word of madness and mystery,
O pan ! Io Pan !
Io Pan ! Io Pan ! Pan Pan ! Pan,
I am a man:
Do as thou wilt, as a great god can,
O Pan ! Io Pan !
Io pan ! Io Pan Pan ! Iam awake
In the grip of the snake.
The eagle slashes with beak and claw;
The gods withdraw:
The great beasts come, Io Pan ! I am borne
To death on the horn
Of the Unicorn.
I am Pan ! Io Pan ! Io Pan Pan ! Pan !
I am thy mate, I am thy man,
Goat of thy flock, I am gold , I am god,
Flesh to thy bone, flower to thy rod.
With hoofs of steel I race on the rocks
Through solstice stubborn to equinox.
And I rave; and I rape and I rip and I rend
Everlasting, world without end.
Mannikin, maiden, maenad, man,
In the might of Pan.
Io Pan ! Io Pan Pan ! Pan ! Io Pan !

Aleister Crowley

[labradoritt]

Frans av Assisi`s Bønn

Herre!

Gjør meg til et redskap for din fred !

La meg bringe kjærlighet der hatet råder.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet råder.
La meg bringe tro der det råder tvil.
La meg bringe sannhet der villfarelse råder.
La meg bringe Lys der det råder mørke.
La meg bringe håp der det råder fortvilelse.
La meg bringe glede der bebreidelse hersker.

Å Mester!

La meg ikke søke så meget å bli trøstet -
- som det å trøste.
Ikke så meget å bli forstått -
- som det å forstå.
Ikke så meget å bli elsket -
- som det å elske.

For det er gjennom å gi at en får.
Det er gjennom å glemme seg selv -
- at en finner seg selv
Det er gjennom å tilgi andre -
- at en selv blir tilgitt.
Det er gjennom å dø -
- at en oppstår til evig liv.

[Bast]

Tusen takk, Labradoritt, denne blir vi aldri lei av:)))

[labradoritt]

he-he... ser den er brukt i flere tråder her inne allerede .... og da må den jo stå her også !! ;) .....

[Bast]

Solsangen

Takk, gode Gud, for alle ting,
først for bror Sol, så lys og fin.
Han vekker oss hvert morgengry
og er ditt tegn for oss i sky.

Du tenner lys hver stjernenatt,
gir søster Måne hennes prakt.
Du sender ut bror Vind, så yr,
han drar omkring til tåken flyr.

Syng søster Vann, fra kilden dyp,
bred ut ditt store hav i fryd.
Nå kaster regnet sølv på alt,
og jorden jubler der det falt.

Strål opp, bror Ild, og takk den Gud
som skapte lyset på sitt bud.
Gi kullet glød og lampen skinn,
varm oss, bror Ild, ved flammen din.

Takk, gode Gud, for moder Jord,
hun gjør oss ett med alt som gror.
Hun bærer trær og blomster frem
og smykker by og land med dem.

Takk, gode Gud, for dem som elsker deg,
for dem som går på fredens vei,
for dem som gav oss kjærlighet,
for dem som ser din herlighet.

Takk, gode Gud, for søster Død,
den siste hjelper i vår nød.
Hun kjører vognen stille frem
når det er kveld og vi skal hjem.

Syng, dag og natt! Syng, hav og jord!
Vi priser Gud i samstemt kor:
Du er så rik! Du ser oss nå,
du bøyer deg mot alle små.

-- Frans av Assisi

(I motsetning til for den mer berømte Frans av Assisis Bønn, vet vi at han selv skrev Solsangen).

[Vampire Lady]

Dette er strengt tatt ikke en hymne, men jeg har alltid vært fascinert av disse ordene siden jeg så de.

Det er ord skrevet av en som sier det hører til sigøynernes hemmelige tarot.....

Preface to TZIGANE TAROT (Tarot of the Roms) by Tchalai

My Brothers
They had eyes dark as night, my brothers,
As if cut in black diamond

They had moon-woven hair, my brothers,
Glistening blue in endless mist

And teeth like wolves' teeth, my brothers,
Joyous teeth clenched tight on their hungers

The voice they had, borne it was from the stars,
Fascinating and misunderstood

the hands they had, fearsome hands, my brothers,
And the world was drunk at their fingertips

Gone are they on all the paths, my brothers,
They were warm like fire, and fresh like the wind

Let me touch your hair your brow your lips,
Scrutinize the palms of your hands

I'm only searching for my brothers everywhere around,
To live is to know how to love

Gone they are on all the paths, my brothers,
But in every mirror, I find them again!

Tchalai

[Bast]

Hymn To The Night

I heard the trailing garments of the Night
Sweep through her marble halls!
I saw her sable skirts all fringed with light
From celestial walls!

I felt her presence, by it's spell of might
Stop over me from above:
The calm, majestic presence of the Night,
As of the one I love.

I heard the sounds of sorrow and delight,
The manifold, soft chimes,
That fill the haunted chambers of the Night
Like some old poet's rhymes.

From the cool cisterns of the midnight air
My spirit drank repose;
The fountain of perpetual peace flows there,-
From those deep cisterns flows.

O holy Night! from thee I learn to bear
What man has borne before!
Thou layest thy finger on the lips of Care
And they complain no more.

Peace! Peace! Orestes-like I breath
this prayer!
Descend with broad-winged flight,
The welcome, the thrice-prayed for, the
most fair,
The best-beloved Night!

-- Henry Wadsworth Longfellow

[Bast]

Novalis: Hymnen an die Nacht 2

Muß immer der Morgen wiederkommen? Endet nie des Irdischen Gewalt? unselige Geschäftigkeit verzehrt den himmlischen Anflug der Nacht. Wird nie der Liebe geheimes Opfer ewig brennen? Zugemessen ward dem Lichte seine Zeit; aber zeitlos und raumlos ist der Nacht Herrschaft. – Ewig ist die Dauer des Schlafs. Heiliger Schlaf – beglücke zu selten nicht der Nacht Geweihte in diesem irdischen Tagewerk. Nur die Thoren verkennen dich und wissen von keinem Schlafe, als den Schatten, den du in jener Dämmerung der wahrhaften Nacht mitleidig auf uns wirfst. Sie fühlen dich nicht in der goldnen Flut der Trauben – in des Mandelbaums Wunderöl, und dem braunen Safte des Mohns. Sie wissen nicht, daß du es bist der des zarten Mädchens Busen umschwebt und zum Himmel den Schoß macht – ahnden nicht, daß aus alten Geschichten du himmelöffnend entgegentrittst und den Schlüssel trägst zu den Wohnungen der Seligen, unendlicher Geheimnisse schweigender Bote.

[Vampire Lady]

Novalis: Hymns to the Night 2

Must the morning always return? Will the despotism of the earthly never cease? Unholy activity consumes the angel-visit of the Night. Will the time never come when Love's hidden sacrifice shall burn eternally? To the Light a season was set; but everlasting and boundless is the dominion of the Night. -- Endless is the duration of sleep. Holy Sleep -- gladden not too seldom in this earthly day-labor, the devoted servant of the Night. Fools alone mistake thee, knowing nought of sleep but the shadow which, in the twilight of the real Night, thou pitifully castest over us. They feel thee not in the golden flood of the grapes -- in the magic oil of the almond tree -- and the brown juice of the poppy. They know not that it is thou who hauntest the bosom of the tender maiden, and makest a heaven of her lap -- never suspect it is thou, opening the doors to Heaven, that steppest to meet them out of ancient stories, bearing the key to the dwellings of the blessed, silent messenger of secrets infinite.

[Bast]

HYMNE TIL NATTEN 2 (Novalis)

Må morgenen alltid vende tilbake?
Blir aldri den jordiske makt brutt?
Nattens himmelske forjettelser
utslettes i et usalig jag.
Vil aldri kjærlighetens hemmelige offer
brenne evig?
Lyset og det våkne liv
fikk tilmålt sin tid –
men tidløst er nattens herredømme;
evig er søvnens varighet.
Hellige søvn!
La dem som er innviet i natten
også bli lykksaliggjort
i dette jordiske dagsverk.
Bare tåpene er blinde for deg;
den eneste søvn de kjenner,
er den skygge
du medlidende kaster over oss
i demringen av den virkelige natt.
De føler deg ikke
i druens gylne flod
i mandeltreets
vidunderolje
i valmuens brune saft.
De vet ikke
at det er du
som omsvever
den sarte pikens bryst
og gjør skjødet til en himmel –
de aner ikke
at du forløsende trer dem i møte
fra gamle legender
og bærer nøkkelen
til de saliges boliger,
du – de uendelige hemmeligheters
tause budbringer.

-- Til norsk ved Andre Bjerke.

[A.]

Wolfgang Amadeus Mozart:


"An die Freude"

Freude, Königin der Weisen,
Die, mit Blumen um ihr Haupt,
Dich auf gult'ner Leier preisen,
Ruhig, wenn die Torheit schnaubt:
Höre mich von deinem Throne,
Kind der Weisheit, deren Hand
Immer selbst in deine Krone
Ihre schönsten Reize band.

Göttin, o so sei, ich flehe,
Deinen Dichter immer hold,
Daß er schimmernd' Gluck verschmähe,
Reich in sich, auch ohne Gold;
Daß sein Leben zwar verborgen,
Aber ohne Sklaverei,
Ohne Flecken, ohne Sorgen
Weisen Freunden teuer sei!


Joy, queen of wise men
who, flower-crowned,
praise you on golden lyres,
gently, while folly snorts and snuffles:
hear me from you throne,
child of wisdom, whose own hand
had always in your crown
entwined the fairest roses.

Goddess, I beg you, be
ever gracious to your poet,
that he may scorn the glitter of gold,
rich in himself without it,
that his life, obscure
but without slavery,
without blemish, without care,
may be clear to his wise friends.

[Bast]

Sarastros invokasjon av Isis og Osiris i Tryllefløyten av Mozart/Schikaneder
Kurt Moll som Sarastro.


O Isis und Osiris, schenket
der Weisheit Geist dem neuen Paar!
Die ihr der Wandr’er Schritte lenket,
Stärkt mit Geduld sie in Gefahr.

Laßt sie der Prüfung Früchte sehen,
Doch sollen sie zu Grabe gehen,
So lohnt der Tugend kühnen Lauf,
Nehmt sie in euren Wohnsitz auf.