Martinus' intuisjonsbaserte kosmologi, skisse til integrasjon

[Rolf Kenneth]

Martinus' intuisjonsbaserte kosmologi har blitt nærmere presentert av meg her. Hans Kosmos består av seks riker (se bilde av spiralkretsløpet). Ett av de seks rikene kalles salighetsriket, som representerer et av rikene i det levende vesens involusjonsprosess fra den åndelig-guddommelige verden ned til det grove fysiske planet. Involusjonsprosessen styres av en rekke overordnete programmer, så denne prosessen krever ikke noe ”arbeid” fra vesenets side (i kontrast til evolusjonsprosessen). Subjektivt sett befinner vesenet seg under salighetsriket og det etterfølgende planteriket i en enslig, subjektiv salighetssfære. En rekke designprogrammer har imidlertid blitt aktivert som på det ytre planet streber etter å ”erobre” den ytre verden for slik å kunne gi vesenet en fysisk organsime slik at vesenet til slutt (i dyreriket) kan oppleve den ytre verden med sin dagsbevissthet.

Denne erobringen skjer trinnvis gjennom en energetisk-organismisk forankring i:
* astralplanet via utvikling av vitallegemet (astrallegemet).
* det fysiske planet via utvikling av en fysisk organisme som trinnvis klatrer nedover de fire aggregattilstandene plasma, gass, væske, fast stoff.

Den russiske elektrikeren Semyon Davidovich Kirlian (1900-1980) kom ved en tilfeldighet på sporet av vitallegemet i 1939 da han oppdaget at høyvoltsfotografier avbilder levende objekters energifelt. Dette energifeltet kommer fra vitallegemet, ikke fra den fysiske organismen. Sammen med sin kone Valentina arbeidet han videre på denne oppdagelsen resten av sitt liv. I Vesten ble man først oppmerksom på deres betydningsfulle arbeid da Sheila Ostrander og Lynn Schroeder i 1970 utga bestselgeren Psychic discoveries behind the iron curtain (2. utg. 1997).

Som resultat av at salighetsvesenet utstråler stadig kraftigere strømmer av salighets- og ekstaseenergier, blir kraftfeltet rundt vitallegemet også sterkere. Energienes virkninger på den åndelige materien blir også mer kompleks. På et visst stadium fremtrer salighetsriket, for en observatør på astralplanet, som et gigantisk flammeterreng.

Så på et tidspunkt greier kraftfeltet i korte øyeblikk å forbinde seg med selvstendige fenomener i den fysiske verden, som f.eks. elektromagnetiske krefter i verdensrommet, nordlysfenomener, lynnedslag, solprotuberanser, og diverse forbrenningsprosesser av uorganisk karakter. Etterhvert greier kraftfeltet å oppnå mer varige forbindelser med den mineralske verden, og strukturere denne stadig kraftigere ut fra sine designprogrammer. Det kan synes som om veien til ”erobringen” av mineralriket går gjennom de forskjellige aggregattilstandene: plasma (ionisert gass, som utgjør 99,999 % av universets observerte materie), gass, væske og fast stoff. I de mineralske krystaller (noen mineraloger begrenser termen ”mineral” til naturlig forekommende krystaller) har et avansert nivå blitt nådd. Antall kjente mineraler er noe under 3000.

En interessant type krystall er snøkrystallene. Alle snøkrystaller har sekstallig symmetri, enten i form av seks kanter eller armer, og de fleste er forbløffende symmetriske. Det er kombinasjonen av symmetri og kompleksitet som gjør dem så vakre og mystiske, og som kan få noen til å tro at et organiserende kraftfelt må stå bak.

På det subjektive planet har vesenet ingen opplevelse av den mineralske organismen eller av vitallegemets bindinger til mikro- og makrokosmos. Men én dag har erobringen og struktureringen av den fysiske materien nådd så langt at organismen har blitt organisk og sensitiv, og gir vesenet vage fornemmelser av behag og ubehag. Vesenet har da trådt inn i planteriket.