MITT KAOS AV TANKER

Drøm om kjærlighet Vi skal dele en vakker drøm – en drøm du vil komme til å ønske å ha hele tiden. I denne drømmen er det en vakker, varm solskinnsdag. Du hører fuglene, vinden og en liten elv. Du går mot elven. Ved elvebredden sitter en gammel mann og mediterer, og du ser at det strømmer et vakkert, mangefarget lys fra hodet hans. Du forsøker å ikke forstyrre han, men han legger merke til at du er der, og åpner øynene. han har øyne som er fulle av kjærlighet. Og et bredt smil. Du spør hvordan han kan utstråle så mye vakkert lys. Du spør om han kan lære deg å gjøre det han gjør. han svarer at for mange år siden stilte han det samme spørsmålet til sin egen lærer.
Den gamle mannen begynner å fortelle historien sin: ”Læreren min åpnet brystet sitt, løftet ut hjertet og tok ut en vakker flamme. Så åpnet han brystet mitt, tok ut hjertet mitt og la den lille flammen inn der. han la hjertet mitt tilbake, og så snart det var i brystet mitt igjen, følte jeg en intens kjærlighet. Flammen han la i hjertet mitt, var hans egen kjærlighet. Flammen vokste i hjertet mitt og ble en voldsom ild – en ild som ikke brenner, men som renser alt den berører. Og ilden rørte ved alle cellene i kroppen min, og cellene i kroppen gjengjeldte kjærligheten. Jeg ble ett med kroppen min, men kjærligheten vokste enda mer. Ilden berørte alle følelsene i sinnet mitt, og alle følelsene ble omformet til en sterk og intens kjærlighet.
Og jeg elsket meg selv fullstendig og betingelsesløst.
Men ilden fortsatte å brenne, og jeg trengte å dele kjærligheten med noen. Jeg bestemte meg for å legge en liten bit av kjærligheten i alle trær, og trærne gjengjeldte kjærligheten, og jeg ble ett med trærne, men kjærligheten stoppet ikke, den fortsatte å vokse. Jeg la en bit kjærlighet i alle blomster, i gresset, i jorden, og alle gjengjeldte kjærligheten, og vi ble ett. Og kjærligheten vokste stadig og bredte seg til alle dyr i hele verden. De reagerte på kjærligheten og gjengjeldte den, og vi ble ett. Men kjærligheten vokste og vokste.
Jeg la en bit kjærlighet i alle krystaller, i alle steiner i bakken, i støvet, i metallene, og de gjengjeldte kjærligheten, og jeg ble ett med jorden, så bestemte jeg meg for å legge kjærligheten min i vannet, i havene, i elvene, i regnet, i snøen. Og de gjengjeldte kjærligheten, og vi ble ett. Og kjærligheten fortsatte å vokse. Jeg bestemte meg for å gi kjærligheten til luften, til vinden. Jeg følte en sterk samhørighet med naturen, og kjærligheten vokste og vokste. Jeg vendte hodet mot himmelen, mot solen, mot stjernene og la en liten bit kjærlighet i alle stjernene, i månen, i solen, og de gjengjeldte kjærligheten, og jeg ble ett med månen og solen og stjernene, og kjærligheten i alle mennesker, og jeg ble ett med hele menneskeheten. Hvor jeg enn går, og hvem jeg enn møter, ser jeg meg selv i deres øyne, fordi jeg er en del av alt, fordi jeg elsker.”
Den gamle mannen åpner brystkassen sin, tar ut hjertet med den vakre flammen og legger flammen i hjertet dit, og nå vokser denne kjærligheten i deg. Nå er du ett med vinden, med vannet, med stjernene, med hele naturen, med alle dyrene og med alle menneskene, du føler varmen og lyset som stråler fra flammen i hjertet ditt. Ut fra hodet ditt skinner et vakkert lys i mange farger. Du stråler av kjærlighet og sier frem en bønn: ”takk, universets skaper, for livs gaven du har gitt meg. Takk for at du gir meg mulighet til å oppleve denne vakre kroppen og dette deilige sinnet. Takk for at du lever i meg med all din kjærlighet, med din rene og grenseløse ånd. Med ditt varme og strålende lys. Takk for at du bruker mine ord, for at du bruker mine øyne, for at du bruker mitt hjerte til å dele din kjærlighet uansett hvor jeg går. Jeg elsker deg akkurat som du er, og fordi du har skapt meg, elsker jeg meg selv akkurat som jeg er. Hjelp meg til å beholde kjærligheten og freden i mitt hjerte, og å gjøre denne kjærligheten til en ny måte å leve på, slik at jeg kan leve i kjærlighet resten av livet.
Amen