I am what I am. All that is.

Det er merkelig å se hvordan den mentale og temmelige maskuline kamp energien spiller seg ut for tiden.
Hvordan forumet lenge består av selvutnevnte varslere og dramatikere. Eller i hvertfall formidlere av slike.

Jeg ser det er spennende og gi seg i kast med slike helte energier. Men jeg vet også hvor fangende de er, og hvor lite rom de gir til sjelens bevissthet. Enten det er rent mentale energi strømmer, eller ting som setter i gang følelelser og iver.

Det skjer en kamp, men de som har kaste… Fortsett

Jeg har aldri bedt om din selvutslettende hengivelse.
Aldri bedt deg om å viske ut ditt liv og din historie.
Ikke at du skulle kaste deg utfor stupet, i et selvmord,
for å overlate deg til meg.

Jeg har aldri søkt din tilbedelse.
Dine ydmyke bønner og hengivelse.
Din selvfornektelse i livet inntil døden,
skal komme å frigjøre deg.

Men kjærlighet er ikke på tross av.
Bare fordi jeg kan tåle og akseptere.
Den er heller ikke på grunn av
At du oppgav og glemte deg selv.

Jeg vil ikke knuse no ego,… Fortsett

Vi vil så gjerne tro på noe.
Noen som er virkelig og ekte.
Noen som har svarene vi søker.
Noen som kommer med det ene vi mangler og savner så sårt.

Vi vil så gjerne tro, de snakker sant.
De som lover så mye, Som presenterer logisk svarene.
Som har funnet den nøkkelen vi trenger, for å åpne våre dører.
De som kommer med evidensen og beviser.
Vi våger så lite å spørre om det er sant.
For vi vet, de vil svare, at det er det.

Vi vil så gjerne tro, at noen vil oss vel.
At noen ikke gjør det kun for… Fortsett

Noen uttrykte at de ikke kunne diskutere med meg, fordi jeg var anonym.
Men hva sier mitt navn. Jeg er ikke kjent, jeg har ikke noe offentlig ansikte.
Ingen kan kjenne igjen mitt eget navn, som mitt.
Men noen kan kjenne igjen andre med mitt navn.

Hva er egentlig forskjellen mellom ett navn og en nick.
Jeg har ikke behover for at noen skal bli mine kunder.
Slå opp mitt navn i en katalog eller en nummeropplysning og ringe meg.
Jeg søker ikke personlige kontakter først og fremst.

Jeg vet opp folk… Fortsett

Jeg skrev for flere år siden et dikt, som uttrykte den frustrasjon og fortvilelse jeg kjente i mitt eget liv.
At alle forsøk, alle veier jeg gikk, alt jeg det enn prøvde på, alltid ledet meg tilbake til kanten på et stup.
Jeg ante da, at meningen var at jeg skulle hoppe. Men jeg visste ikke om, hvordan jeg skulle være i stand til å gjøre dette.

Når da sjelen etterhvert fikk rom i mitt liv.
Når jeg ble minnet om dens uendelige kjærlighet og aksept.
Dens medfølelse, til meg som et lite menneske.… Fortsett