Min følgesvenn penselen.

[Evy-Ann]

Er det fleire der ute som har brukt blyant eller pensel sidan dei var små?
Det gjorde eg. Utallige bøker er blitt "ødelagt" frå min spede oppstart som ett-åring. Mamma sitt skrin med oljefargar for bruk til rosemaling blei annektert då eg fylte åtte ...

Som vaksen ser eg at dette var det perfekte uttrykksmiddel for meg, slik som andre kanhende brukte ord, idrett eller sang som ein forsterkar av identiteten sin. Som ein støtte for å mestre ting som gjorde livet litt vanskeleg ...

Etter ein del "smell" i vaksen alder, som trakk nedover, så fann eg tibake til den kreative åra mi, som hjalp meg oppatt :-)
Det har blitt min "terapi", for til slutt å bli annerkjent av meg sjølv som ein sterk del av meg som alltid har vore der. Kreativiten ser eg på som ein del av sjela mi, det befester mine verdiar og egenskaper som jord-menneske.

Fargane mine har endre seg med alder og erfaring ... det blir eit slags manifest av sjelereisa mi så langt.
Gleder meg til det som ligg rundt neste sving :-) Gjer du?

[Liv]

Hei Evy-Ann! Å lese om din prosess var som å lese om meg selv. Jeg fikk kladdebøker av mamma som selv er god til å tegne og male. Det var en gledelig dag, da skulle alt tegnes, inkludert de mer hemlige tegningene om det som en ikke kunne snakke om. Jeg kludret på alt som jeg hadde av bøker. Så fortalte mamma om en hun kjente som hadde kjøpt lerret og oljefarger. 9 år gammel hadde jeg allerede lært om økonomien vår, så da mamma svarte at ja det er nok dyrt... da var det ingen vits i å spørre. Pappa måtte si strengt ifra at innføringsbøker skulle ikke pyntes, han var lektor på skolen jeg gikk. 21 år fikk jeg endelig oljefarger og lerret, men å si til noen at jeg drømte om å bli kunstner, det torde jeg ikke. Mange år senere har mamma sagt at jeg skulle stått på for deg da du var ung og ikke ville gå på gymnas. Nå ble det som det ble. Jeg maler når jeg føler for det. Jeg har atlierplass med flere andre. Jeg deltar litt på utstillinger i lokalmiljøet. Jeg vet jeg skal male mer, men akkurat nå har kreativiteten en pause i alt det andre som foregår.

Kjempefine bilder og glad fargerikdom i bildene dine!

[ildfluen]

Hei Evy-Ann!Så nydelig bilde,veldig flotte farver! Jeg har elsket å tegne/skrive fra jeg var lita jente!Lærte og lese og skrive som 4-åring!Skreiv stiler før jeg begynnte på skolen.Og på skolen,det beste jeg visste var å skrive stiler,og innføring fra kladdebok til en annen bok!Og jeg tegnet og skreiv alle permer fulle!Jeg har alltid likt å male,på siden min er et bilde av ei jente jeg malte da jeg var 17 år.Har gått på kveldsskole,tegning/maling men dessverre så får jeg ikke malt noe nå!Men det er en stemme inne i mitt hode hele tiden som sier at jeg skal male......!så man får se ja hva som ligger rundt neste sving!Det å male er nok god terapi det ja!
For noen år tilbake så malte jeg en rev i gips,var litt størrelse på den og!Jeg ble så ivrig så jeg satt oppe til langt på natt!Så da ser man jo hva man ivres for.....!Du må fortsette og male,det er nok veien for deg det! Og når man maler da får man jo tilført seg selv alle farver,så man føler seg bedre!Både i humør og sinn.

[Siv E.]

Hei!
Kjenner meg igjen i det du skriver!
Jeg tegnet før jeg kunne snakke. Blyant og pensel var for meg viktige redskaper. Slukte etterhvert bøker om kunstnere, da de gamle malere. Leonardo DaVinci var og er min store helt.
Det er terapi i denne kreativiteten :o) ingen tvil om det. Jeg kan sitte i timesvis helt oppslukt.
Denne siden av meg er sterk og jeg kan ikke utelate den i livet mitt. Dette er vår "stemme", vår sjels uttrykk. :o) Klem